Trening kan bety veldig mange forskjellige ting utifra hvem du spør.

Noen opplever trening som motiverende, utfordrende og målbart. Mens andre kan oppleve det som befriende, energisk og frigjørende. Derimot har vi mange som opplever trening som slitsomt, krevende og umotiverende.

Trening har mange former og betyr mye forskjellig. Det gjelder å finne treningen som er rett for deg.

Det er nesten bare fantasien som stopper hva som kan være trening for deg.

Viktige ting å tenke på er:

-hvor ofte du trener, slik at du ikke ødelegger kroppen mellom hver gang.

-ønsker du å trene alene eller sammen med andre.

-vil kroppen din ha nytte eller skade av treningen.

-treningen skal gi deg glede, iallfall noe av tiden.

Forslag til treningsaktiviteter:

Sykkeltur

Gå i skogen

Surfe

Yoga

Styrketrening

Hjemmetrening

Youtube treningsvideo på tv i stua

Svømme

Hoppe tau eller trampoline

Lagsport

Joggetur med venn

Gågruppe (sjekk ut tjukkasgjengen)

Spinning

Klatring

Kommunikasjon er nøkkelen! Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved deg som er relevant for kommunikasjon, der åpenhet og lytte er viktige komponenter.

Modellen går ut på at vi deler vår egen kommunikasjon inn i fire deler:

Den åpne delen, arenaen. Dette er hva andre vet om meg som jeg også vet om meg selv. Her er det åpenhet og vi forstår hverandre. Jeg trenger ikke skjule sider ved meg selv og andre trenger ikke passe sine ord.

Den blinde feltet er det jeg ikke vet om meg selv, men de andre vet. Det kan være om hvordan jeg er som person, hvordan jeg gjør ting, uvaner osv. Det er hva jeg ikke er bevisst på.

Fasade feltet representerer det jeg vet om meg selv, men holder vekk fra andre. Typisk sett hemmeligheter, det jeg ikke vil andre skal vite.

Det ukjente feltet er hva jeg ikke vet om meg selv, som andre også ikke vet. Dette kan være undertrykte minner/opplevelser. Det kan også være uprøvd terreng. Ting jeg ikke kan eller ikke har prøvd før. Når vi går ut av konfortsonen våres, er det dette feltet vi gjør mindre.

Så hvorfor trenger vi å vite om denne modellen?

Den bevisstgjør oss på hva som hindrer god kommunikasjon. Blinde feltet, fasaden og ukjente feltet vil skape utfordringer. Et stort åpent felt gir gode forutsetninger for kommunikasjon og samhandling med andre. Det er lettere å kommunisere. Mulighetene for misforståelser og feiltolkninger er betydelig lavere.

Mennesker vi møter vil ha en av disse fire feltene som dominerende.

De med åpne arenaen som dominerende er åpne og ærlige personer. De er inkluderende, lyttende og mottagelig for feedback.

De som domineres av blinde feltet er gjerne åpne for egne mål og følelser, men er dårligere på å lytte og ta hensyn til andre.

Den spørrende har gjerne et stort fasade-området. De holder gjerne meninger for seg selv, men spør og er nysgjerrig på andres meninger.

Den tause med stort ukjent felt er de som ikke er bevisste på hvordan andre ser på deg og andre vet lite om dem.

I samspill med andre byr vi på oss selv og vi tolker de vi forholder oss til. Dette preger kommunikasjonen. Økt selvinnsikt skaper større forutsetninger for bedre dialog og samarbeid.

 

Å være leder handler om å utvikle en gruppe. Dette er ikke alltid lett. En gruppe er en sammensetning av flere ulike mennesker, med mange meninger, forskjellige personligheter og andre synsvinkler. Å være leder er et stort privilegium, samtidig som det er mye jobb.

Et godt hjelpemiddel på veien er gruppepsykologi. Det sosiale samspillet i en gruppe er nøye studert og det fins en god faglig litteratur på tema. Innen gruppepsykologi er det utviklet flere verktøy for å underlette utviklingen av god gruppedynamikk. En av disse er FIRO-modellen. (FIRO=Fundamental Interpersonal Relations Orientation)

Firo-teorien bygger på at det er viktige omgjøringen som skjer når flere mennesker skal bli en gruppe.

Det starter med tilhørighetsfasen. Her er det relativt stille og rolig. Vi føler ut hvor vi hører til, hvor vi har de andre. Vi er høflige, snille og vennlige. Mye energi går tapt i denne fasen ettersom energien blir brukt på å finne ut hvordan vi hører sammen.

Neste fase er idyll. Dette er en mellomfase uten spesielle hendelser. Gruppe-deltagerne er «slitne» etter å buke energi på å bli kjent med hverandre og en ny dynamikk som holder på å skapes. Konflikter skyves under teppe til fordel for harmoni.

Etter idyll kommer rollesøkingsfasen. Denne fasen kan bli svært tung og lang dersom gruppen har mange konflikter, dårlig kommunikasjon og fraværende lederskap. Gruppe-deltagerne prøver ut hvem som har ansvar og makt. Konflikter og uenigheter kommer frem.

Etter rollesøkingsfasen kommer gemytt. Dette er en mellomfase der energien er litt laber. Gruppe-deltagerne henter seg inn fra konflikter og utfordringer fra forrige fase.

Til slutt kommer samhørighetsfasen. Her jobber gruppen best. Rollene er avklart, kommunikasjonen fungerer og gruppen har tillit til hverandre.

 

Bruk FIRO-modellen effektivt som leder:

Tilhørighetsfasen er en glimrende anledning til å sette normer og mål for gruppen. Gjerne i samspill med dem. Medvirkning skaper delaktighet og motivasjon. Gjennom å sette normer allerede i første fase, vil mange konflikter bli unngått senere. Ved å definere gode mål, vil gruppe-deltagerne allerede nå vite hva vi jobber etter og hvor vi skal videre. Det er også i denne fasen du må vise ditt lederskap. Ordlegg hva du gjør og hvorfor du gjør det. Mye energi går til å føle ut hverandre. Du som leder fremstår som trygg og pålitelig dersom bruker tid i denne fasen på å vise og fortelle om deg selv. I denne fasen er det også viktig at du viser at alle er viktige og en del av gruppen. Å skape en inkluderende, trygg arena er lettest om det er første steg på veien.

Under rollesøkingsfasen er kommunikasjon nøkkel til suksess. God dialog, åpenhet, ærlighet og tillit er motvekten til konflikter. Som leder betyr det at makten du har må være i skyggen. Det er sammen dere skaper gode løsninger. Å sjefe seg gjennom denne fasen vil lede til at gruppen går tilbake til denne fasen senere.

 

 

Hva er det som påvirker oss til å gjøre det vi gjør? Hva driftes vi av?

Motivasjon er en samlebetegnelse for de faktorene som setter i gang og som styrer atferden til oss mennesker. Motivasjon er de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer og opprettholder atferd.

Og motivasjon kan vi styre! Ved å kjenne igjen hva som motiverer oss og hva som demotiverer oss, kan vi bruke dette aktivt for å oppnå det vi ønsker.

Ønsker du å få bedre kondisjon? Lese mer fagbøker? Være mer sosial? Starte eget firma?

Vi mennesker har mange drømmer og mål.

For å oppnå det du ønsker, bli kompis med motivasjonen din.

• Sett et mål.

Bevisstgjør deg selv ved å skrive ned målet. Vi får større forpliktelse til målet dersom vi er flinke til å definere hva vi ønsker å oppnå.

• Kartlegg hva som er dine ytre og indre motivasjonsfaktorer for å oppnå dette målet. Eks. om du ønsker å trene mer, hva påvirker deg innenifra og utenifra for å trene mer?

Ytre motivasjon er faktorer vi motiveres av som kommer utenifra, eks. belønning, penger, ros, applaus. Indre motivasjon er faktorer som vi motiveres av som kommer innenifra, eks. interesse, ønske, målsetning, glede.

Indre motivasjon er bedre drivkraft, og det er lurt å fokusere på å øke den.

• Kartlegg hva i din omgivelse som motiverer og demotiverer.

Har du det du trenger rundt deg for å oppnå ditt mål? Er det personer, ting, vaner, rutiner eller annet som hindrer deg fra målet ditt?

• Bruk denne kunnskapen om deg selv. Styrk din indre motivasjon og legg til rette for gode vaner og muligheter i hverdagen som støtter oppunder målet ditt.

Dette klarer du, tro på det!

 

Halvparten av dagens 15-åringer er ikke tilstrekkelig fysisk aktiv.

Fysisk aktivitet er viktig for vekst og utvikling, det har positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Et fysisk aktivt liv forebygger en rekke sykdommer. Inaktivitet øker risikoen for fysiske og psykiske plager.

Hvordan får vi et aktivt liv?

• Tilgang på muligheter. Skog, vann, treningsapparater, idrettshaller, fotballbaner, lekeapparater, god tilgang offentlige transporter m.m.
• Hverdagsvaner. Ta trapp istedenfor heis. Sykle istedenfor å kjøre. Stå istedenfor å sitte. Avtale gåtur istedenfor møte på kontor. Rett og slett bytte ut inaktive vaner, med aktive.
• Inkludering. Pris på organiserte aktiviteter varierer. Det finns ressurser i både kommunal, statelig og frivillig sektor for å dekke utgifter til familier som ikke har råd til organisert aktivitet. Å spre denne kunnskapen og fjerne skammen om dårlig råd vil hjelpe barn som ønsker å delta. Det samme i familier med annet språk og kultur. Noen av disse familiene trenger mer informasjon og mulighet til å besøke aktiviteten for å se hva organisert aktivitet innebærer.
• Delta i gågrupper og organisert aktivitet. Fysisk aktivitet er morsomt i samspill med andre.
• Gode forbilder.
• Søndagsturer. God, gammeldags søndagstur i skogen med matpakke er en flott aktivitet for familien.
• Skolevei. Flere elever blir kjørt frem til skolen. Gåturen til skolen er en god måte for hjernen å våkne og gjøre seg klar for læring. Gåtur hjem fra skolen er en god måte for hjernen å slappe av og koble av etter læring.