Photo by Daniel Reche on Pexels.com

Halvparten av dagens 15-åringer er ikke tilstrekkelig fysisk aktiv.

Fysisk aktivitet er viktig for vekst og utvikling, det har positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Et fysisk aktivt liv forebygger en rekke sykdommer. Inaktivitet øker risikoen for fysiske og psykiske plager.

Hvordan får vi et aktivt liv?

• Tilgang på muligheter. Skog, vann, treningsapparater, idrettshaller, fotballbaner, lekeapparater, god tilgang offentlige transporter m.m.
• Hverdagsvaner. Ta trapp istedenfor heis. Sykle istedenfor å kjøre. Stå istedenfor å sitte. Avtale gåtur istedenfor møte på kontor. Rett og slett bytte ut inaktive vaner, med aktive.
• Inkludering. Pris på organiserte aktiviteter varierer. Det finns ressurser i både kommunal, statelig og frivillig sektor for å dekke utgifter til familier som ikke har råd til organisert aktivitet. Å spre denne kunnskapen og fjerne skammen om dårlig råd vil hjelpe barn som ønsker å delta. Det samme i familier med annet språk og kultur. Noen av disse familiene trenger mer informasjon og mulighet til å besøke aktiviteten for å se hva organisert aktivitet innebærer.
• Delta i gågrupper og organisert aktivitet. Fysisk aktivitet er morsomt i samspill med andre.
• Gode forbilder.
• Søndagsturer. God, gammeldags søndagstur i skogen med matpakke er en flott aktivitet for familien.
• Skolevei. Flere elever blir kjørt frem til skolen. Gåturen til skolen er en god måte for hjernen å våkne og gjøre seg klar for læring. Gåtur hjem fra skolen er en god måte for hjernen å slappe av og koble av etter læring.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Photo by Gratisography on Pexels.com

Faget kroppsøving skal ifølge Udir (Utdanningsdirektoratet) ha følgende formål:

«Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre.

Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening.

Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje trygg ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, svømmedyktigheit og friluftsliv.

Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.»

Samsvarer formålet med faget, med Utdanningsdirektoratet ønske om livslang rørsleglede?

Da kommer den store debatten; skal elevene ha karakter i faget?

Det er høyrere fravær og stryk i kroppsøvingsfaget enn i andre fag på videregående. Faget skal gi bevegelseglede, gode opplevelser, naturkunnskap, svømmeferdigheter osv. Motiveres elevene av karakterer for å oppnå dette eller er det demotiverende?

Photo by Pedro Figueras on Pexels.com

Kroppsøving er et subjektivt fag der egne opplevelser, erfaringer, meninger og forutsetninger danner grunnlaget for delaktigheten i timene. Lærerens rolle er sentral for å skape et trygt miljø med utfoldelse, variasjon, lek og utvikling.

Noen elever opplever at vurderingen er viktigere enn læringsutbytte, at læreren trenger grunnlag til å sette karakter og kroppsøvings-timene er preget av dette. I norske skoler har lærerne ulike vurderingsgrunnlag i kroppsøvingsfaget. Tar vurderingsgrunnlaget fokus vekk fra bevegelsesglede og mestring?

Drukner bevegelsesglede i kompetansemål, måloppnåelse og vurderinger?

Photo by Pixabay on Pexels.com