Fleste av oss har vært på møte der en eller flere er sterkt imot kommende tiltak. De protesterer, argumenterer og viser tydelig sin frustrasjon i plenum. Dette skaper debatt, irritasjon og uenigheter i gruppa.

Men hva med de tause? De som ikke skriker høyest eller tar ordet i plenum?

Rune Brenna, kognitiv terapaut, beskriver de tause sabotørene som:

–«en gruppe individer, uavhengig eller samlet, som motsetter seg endringer på en passiv og subtil måte, uten å åpent uttrykke sine bekymringer eller argumentere mot endringene.»

Disse er til stor hinder for et godt arbeidsmiljø og personalets endringsvilje. Et viktig tiltak er å identifisere hvem i personalet dette er. De tause sabotørene er gjerne delt inn i de som ytrer:

Passiv motstand:
Engasjerer seg ikke i endringen.

Gå sakte aksjonen:
Drar ned tempo, følger ikke prosedyrer.

Konstant kritikk:
Kos med missnøye på pauserommet.

Spre rykter:
Endringen lykkes ikke, lager sannheter basert på løgner.

Unngår å ta ansvar:
Andre må ta deres oppgaver, skaper frustrasjon i personalet.

Laber interesse:
Viser gjennom holdning og kroppsspråk motstand og uenighet.

Felles for de alle er behovet for å bli sett. Som leder er det viktig å våge snakke med sine medarbeidere, også ved uenigheter. Å skape takhøyde, forståelse og vise respekt er med på å forebygge motstand og bidra til et godt arbeidsmiljø.

Lykke til!

Mange av oss jobber på en arbeidsplass der endring, innovasjon og utvikling preger arbeidshverdagen. Budsjettkutt, bærekraftstiltak, omorganisering og digitalisering er noen av mange årsaker til dette. Et samfunn er stadig i utvikling, samme med arbeidsplasser. Så hvorfor er det motstand i personalet?

En av de viktigste årsakene er våre menneskelige reaksjoner. Dette kan være:

– Egeninteresse. Ansatte frykter effekten eller det ukjente.

– Misforståelser eller mangel på tillit.

– Forskjellige meninger/ oppfatninger.

– Lav toleranse til endringer eller tidligere dårlige erfaringer.

Og her kommer god ledelse inn. Vi må se menneskene, våge prate og stå stabilt i stormen. Gi rom for bekymringer, lytte til løsninger og validere følelsene som vekkes.

Noen gode huskeregler:

1. Involver de ansatte

2. God kommunikasjon

3. Klargjør forventninger, kommende tiltak og virkemidler som blir brukt.

Lykke til!

En del av godt lederskap er å inspirere andre. Et anerkjent verktøy for dette er retorikk (talekunst). Retorikk er «kunsten å overtale eller å overbevise ved hjelp av språk, bilder eller lyd.».

Retorikkens fader, Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.), slo fast at det er tre elementer å mestre for god talekunst: etos, logos og patos.

Etos handler om troverdighet. Mottager må tro på det du sier og den du fremstiller deg som. Det er flere ulike komponenter som spiller inn på dette; omdømme, saksfremlegg, kroppsspråk, væremåte m.m.

Logos handler om fornuft og det som er logisk. Det gjelder å være grundig med innehold, ord og uttrykk.

Patos handler om følelser. En effektiv metode for å bevege mottager. Dette appellerer til vår sårbare og menneskelige side. Ulike metoder kan være humor, sorg, glede, kjærlighet, omsorg, tilhørighet m.m. Det er ikke alltid det logiske eller smarte er hva vi velger, ofte kan vi velge basert på hva vi kjenner inni oss. Retorikk som treffer følelser treffer stort sett godt.

I alle våre lederskapskurs og workshop bruker vi retorikk. Å engasjere andre handler i stor grad om å inspirere, og i retorikken finns det mange verktøy.