Nytt prosjekt endelig i planfasen 💪🙏
Vi ønsker å jobbe med ungdom som ikke er fysisk aktive. Ungdom som opplever lite glede i trening eller utenforskap i idretten.
Har du tips til noen som kjenner seg igjen i dette, kontakt oss på mail 😉
Tadetmedstorm@outlook.com
«Du trenger å begynne å trene».
«Du må spise sunnere».
«Du trenger å bli mer aktiv».
Hørt det før? Det er lett å si og sikkert lett å høre også. Men det er ikke så lett å gjennomføre. Å starte å trene, endre kosthold eller endre livsstil krever mye av oss som mennesker. Vi er, og blir, vanedyr. Vi må derfor endre vanene. Og det tar tid.
Photo by Tirachard Kumtanom on Pexels.com
Den transteoretiske modellen er en stadiemodell som viser stadiene for endring. Modellen forklarer de mentale prosessene som mennesker gjennomgår når de ønsker å endre en atferd og skape seg nye vaner. Modellen ble utviklet av psykologene James Prochaska og Carlo DiClemento på 1980-tallet, men er fortsatt relevant idag.
Det er fem stadier. Det er helt vanlig å bevege seg fram og tilbake i de ulike stadiene. Du trenger noen ganger også flere forsøk før en vane er igang. (minner om at å misslykkes er en del av livet, det er helt normalt. Det å prøve videre er hva som gjør oss sterkere)
Photo by Shamia Casiano on Pexels.com
Neste gang noen sier til deg at du trenger å starte å trene eller endre kostholdet ditt, så vis dem dette. Det er faktisk ikke så lett å bare begynne. Det krever en endring i vaner. Kanskje de heller skal bidra til å skape endringen enn å si det til deg?
Photo by Lukas Rychvalsky on Pexels.com
Utenforskap defineres som det å stå på utsiden av fellesskapet. Det kan være utenfor arbeidslivet / skole. Det kan handle om å ikke ha et sosialt nettverk eller opplevelsen av å være alene. Utenforskap kan treffe mange steder og av mange grunner.
Utenforskap har alvorlige konsekvenser både for individet og samfunnet. Individets opplevelse av å ikke høre til påvirker både fysisk og psykisk. Det kan føre til/fortsterke depresjon, angst, lavt selvbilde m.m. Det koster også samfunnet dyrt. Å stå f.eks. utenfor arbeidslivet gir samfunnet mindre arbeidskraft og økte sosiale utgifter.
Men hvordan får vi bort dette?
Årsaker til utenforskap er kompleks og noen ganger er det vanskelig å se hva som årsaker utenforskap eller hva som er konsekvensen av utenforskap. Mennesker med rusproblem kan ha rusproblem som en følge av utenforskap eller de opplever utenforskap som følge av sitt rusproblem.
Det er noen grupper som er mer utsatt for utenforskap. Mennesker med fattigdomsproblematikk, rusutfordringer eller som er utsatt for omsorgsssvikt står i større fare for å ikke høre til i fellesskapet. Også mennesker med handikapp eller ulike diagnoser.
Hva kan vi gjøre?
Det er klart samfunnet kan bli bedre på dette! Og det ønsker vi å gjøre noe med.
Har du tanker, ideer, erfaringer eller kommentarer til dette? Send oss en mail på tadetmedstorm@outlook.com og hjelp oss å forebygge utenforskap.
Det er flere mekanismer som kan føre til nedsatt prestasjon pga dehydrering. I tillegg til forstyrrelse i væske- og saltbalansen vil dehydrering gi økt risiko for overoppheting og heteslag. Tap av væske under trening og konkurranser er individuelt og avhenger av flere forhold: Kroppsstørrelsen, kroppssammensetning, fysisk form, klimatiske forhold, aktivitetens intensitet og varighet.
Det er 3 gode grunner for å innta riktig mengde og type drikke før, under og etter trening og konkurranser
1) Unngå redusert prestasjonsevne underveis på trening eller i konkurranser
Hvis væsketapet blir større enn 2-3 % av kroppsvekten din vil dette kunne redusere
prestasjonsevnen og øke belastningen på kroppen, spesielt i varmt klima
2) Unngå redusert restitusjonsevne. Hvis væsketilførselen etter trening blir mangelfull vil dette kunne forsinke restitusjonen
3) Unngå helseskade. Hvis væsketapet blir ekstra stort (>6-8% av kroppsvekten) og kroppen utsettes for sterk varme kan dette føre til fysiologiske forstyrrelser som kan få følger for helsen.
Hensikten med å drikke under trening/konkurranser er ikke nødvendigvis å erstatte all væske du forbruker underveis, men å unngå at væsketapet blir større enn 2-3 % av kroppsvekten. For personer på 50-60 kg tilsvarer dette et væsketap på 1-1,5L og for en person på 70-80kg tilsvarer dette 1,5-2L.
Photo by Pixabay on Pexels.com
Væskeinntak før trening/konkurranser
Det er viktig at du har god væskebalanse før du starter, men du skal ikke overhydrere deg og spesielt ikke på vann. Litt saltholdig drikke /sportsdrikke hjelper kroppen til å holde på væsken du inntar og skape en viss tørste for drikke underveis i treningen. Drikke gjerne 0,2-0,3L ca 15 min før start. Hvis du skal trene/ konkurrere mer enn 1,5 time, bør dette være fra en sportsdrikke eller en drikk som inneholde noen sukkerstoffer. Unngå større mengder med vanndrivende drikke som kaffe, te og cola.
Væskeinntak under trening/konkurranser
En times intens trening eller konkurranse vil sjelden føre til mer enn 1-1,5L væsketap som altså tilsvarer 2% av kroppsvekten for utøvere mellom 50-75kg. Det er derfor lite sannsynlig at prestasjonsevnen din påvirkes negativt før du har trent en time. Men hvis du skal holde på i mer enn 1,5 time bør du starte drikkingen i god tid før det har gått en time fordi det tar 15-20 min fra du har drukket til at denne væsken gjør nytte for seg i blodsirkulasjonen og i musklene.
Under lengre treningsøkter og konkurranser bør du drikke med 15-20 min mellomrom og innta ca 0,7-1,0L pr time allerede fra første time.
Væskeinntak etter trening/konkurranser
Målet med væskeerstatning er å tilføre kroppen raskest mulig det den har tapt gjennom treningsøkta eller konkurransen. Men fordi det er et økt væskebehov også i restitusjonstimene etter trening (stoffskiftet er fortsatt forhøyet) så må man også ta dette med i ”væskeregnskapet”. Gjennom de første 3 restitusjonstimene bør du derfor erstatte det du tapte under trening/konkurranse (f. eks 2L), pluss 50% av dette tapet (=1L) for å dekke inn det økte behovet etter trening. Totalt væskeerstatning for både trening og restitusjonsperioden blir da på ca 150% av den mengden man tapte under trening. Ta en sjekk på fargen og mengden av morgenurinen for å sjekke hvor god du har vært med væskeerstatning dagen før (rikelig mengde med lys urin er bra).
Photo by Tirachard Kumtanom on Pexels.com
Landsforeningen Ungdom og Fritid bekriver rollen som ungdomsarbeider på en flott måte i sin håndbok om medvirkning –Med ungdom som ressurs.
Ungdomsarbeidet er ingenting uten ungdomsarbeideren. Ungdomsarbeideren har en hjerne som går på høygir og liker ikke stillstand. Ungdomsarbeideren har:
1. Store ører – en aktiv og god lytter.
2. Liten munn – mer lytting enn prating. Kommer sjelden med påstander og ferdig uttenkte konklusjoner på vegne av ungdommen.
3. Store øyne – forsøker alltid å se hver enkelt ungdom som kommer inn døren.
4. Stor høyre hjernehalvdel – gode sosiale ferdigheter, kreativ og har humor.
5. Stort bankende hjerte – omsorgsfull, raus og har alltid hjertet med på jobb.
6. Sensitiv mage – velutviklet intuisjon og god timing. God til å føle seg frem i krevende situasjoner.
7. Rastløse ben – rask og i stand til å snu fort og tilpasse seg situasjonen.
8. Arbeidshender – skapende, omsetter ideer til handling. Ikke redd for å ta i et tak.
Illustrasjon: Uglylogo. Bildet lånt Fra Ungdom og Fritid.
Ta det med Storm 