Kommunikasjon er nøkkelen! Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved deg som er relevant for kommunikasjon, der åpenhet og lytte er viktige komponenter.

Modellen går ut på at vi deler vår egen kommunikasjon inn i fire deler:

Den åpne delen, arenaen. Dette er hva andre vet om meg som jeg også vet om meg selv. Her er det åpenhet og vi forstår hverandre. Jeg trenger ikke skjule sider ved meg selv og andre trenger ikke passe sine ord.

Den blinde feltet er det jeg ikke vet om meg selv, men de andre vet. Det kan være om hvordan jeg er som person, hvordan jeg gjør ting, uvaner osv. Det er hva jeg ikke er bevisst på.

Fasade feltet representerer det jeg vet om meg selv, men holder vekk fra andre. Typisk sett hemmeligheter, det jeg ikke vil andre skal vite.

Det ukjente feltet er hva jeg ikke vet om meg selv, som andre også ikke vet. Dette kan være undertrykte minner/opplevelser. Det kan også være uprøvd terreng. Ting jeg ikke kan eller ikke har prøvd før. Når vi går ut av konfortsonen våres, er det dette feltet vi gjør mindre.

Så hvorfor trenger vi å vite om denne modellen?

Den bevisstgjør oss på hva som hindrer god kommunikasjon. Blinde feltet, fasaden og ukjente feltet vil skape utfordringer. Et stort åpent felt gir gode forutsetninger for kommunikasjon og samhandling med andre. Det er lettere å kommunisere. Mulighetene for misforståelser og feiltolkninger er betydelig lavere.

Photo by Christina Morillo on Pexels.com

Mennesker vi møter vil ha en av disse fire feltene som dominerende.

De med åpne arenaen som dominerende er åpne og ærlige personer. De er inkluderende, lyttende og mottagelig for feedback.

De som domineres av blinde feltet er gjerne åpne for egne mål og følelser, men er dårligere på å lytte og ta hensyn til andre.

Den spørrende har gjerne et stort fasade-området. De holder gjerne meninger for seg selv, men spør og er nysgjerrig på andres meninger.

Den tause med stort ukjent felt er de som ikke er bevisste på hvordan andre ser på deg og andre vet lite om dem.

I samspill med andre byr vi på oss selv og vi tolker de vi forholder oss til. Dette preger kommunikasjonen. Økt selvinnsikt skaper større forutsetninger for bedre dialog og samarbeid.

Photo by Christina Morillo on Pexels.com

Å være leder handler om å utvikle en gruppe. Dette er ikke alltid lett. En gruppe er en sammensetning av flere ulike mennesker, med mange meninger, forskjellige personligheter og andre synsvinkler. Å være leder er et stort privilegium, samtidig som det er mye jobb.

Et godt hjelpemiddel på veien er gruppepsykologi. Det sosiale samspillet i en gruppe er nøye studert og det fins en god faglig litteratur på tema. Innen gruppepsykologi er det utviklet flere verktøy for å underlette utviklingen av god gruppedynamikk. En av disse er FIRO-modellen. (FIRO=Fundamental Interpersonal Relations Orientation)

Firo-teorien bygger på at det er viktige omgjøringen som skjer når flere mennesker skal bli en gruppe.

Det starter med tilhørighetsfasen. Her er det relativt stille og rolig. Vi føler ut hvor vi hører til, hvor vi har de andre. Vi er høflige, snille og vennlige. Mye energi går tapt i denne fasen ettersom energien blir brukt på å finne ut hvordan vi hører sammen.

Neste fase er idyll. Dette er en mellomfase uten spesielle hendelser. Gruppe-deltagerne er «slitne» etter å buke energi på å bli kjent med hverandre og en ny dynamikk som holder på å skapes. Konflikter skyves under teppe til fordel for harmoni.

Etter idyll kommer rollesøkingsfasen. Denne fasen kan bli svært tung og lang dersom gruppen har mange konflikter, dårlig kommunikasjon og fraværende lederskap. Gruppe-deltagerne prøver ut hvem som har ansvar og makt. Konflikter og uenigheter kommer frem.

Etter rollesøkingsfasen kommer gemytt. Dette er en mellomfase der energien er litt laber. Gruppe-deltagerne henter seg inn fra konflikter og utfordringer fra forrige fase.

Til slutt kommer samhørighetsfasen. Her jobber gruppen best. Rollene er avklart, kommunikasjonen fungerer og gruppen har tillit til hverandre.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Bruk FIRO-modellen effektivt som leder:

Tilhørighetsfasen er en glimrende anledning til å sette normer og mål for gruppen. Gjerne i samspill med dem. Medvirkning skaper delaktighet og motivasjon. Gjennom å sette normer allerede i første fase, vil mange konflikter bli unngått senere. Ved å definere gode mål, vil gruppe-deltagerne allerede nå vite hva vi jobber etter og hvor vi skal videre. Det er også i denne fasen du må vise ditt lederskap. Ordlegg hva du gjør og hvorfor du gjør det. Mye energi går til å føle ut hverandre. Du som leder fremstår som trygg og pålitelig dersom bruker tid i denne fasen på å vise og fortelle om deg selv. I denne fasen er det også viktig at du viser at alle er viktige og en del av gruppen. Å skape en inkluderende, trygg arena er lettest om det er første steg på veien.

Under rollesøkingsfasen er kommunikasjon nøkkel til suksess. God dialog, åpenhet, ærlighet og tillit er motvekten til konflikter. Som leder betyr det at makten du har må være i skyggen. Det er sammen dere skaper gode løsninger. Å sjefe seg gjennom denne fasen vil lede til at gruppen går tilbake til denne fasen senere.

Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Hva er det som påvirker oss til å gjøre det vi gjør? Hva driftes vi av?

Motivasjon er en samlebetegnelse for de faktorene som setter i gang og som styrer atferden til oss mennesker. Motivasjon er de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer og opprettholder atferd.

Og motivasjon kan vi styre! Ved å kjenne igjen hva som motiverer oss og hva som demotiverer oss, kan vi bruke dette aktivt for å oppnå det vi ønsker.

Ønsker du å få bedre kondisjon? Lese mer fagbøker? Være mer sosial? Starte eget firma?

Vi mennesker har mange drømmer og mål.

For å oppnå det du ønsker, bli kompis med motivasjonen din.

• Sett et mål.

Bevisstgjør deg selv ved å skrive ned målet. Vi får større forpliktelse til målet dersom vi er flinke til å definere hva vi ønsker å oppnå.

• Kartlegg hva som er dine ytre og indre motivasjonsfaktorer for å oppnå dette målet. Eks. om du ønsker å trene mer, hva påvirker deg innenifra og utenifra for å trene mer?

Ytre motivasjon er faktorer vi motiveres av som kommer utenifra, eks. belønning, penger, ros, applaus. Indre motivasjon er faktorer som vi motiveres av som kommer innenifra, eks. interesse, ønske, målsetning, glede.

Indre motivasjon er bedre drivkraft, og det er lurt å fokusere på å øke den.

• Kartlegg hva i din omgivelse som motiverer og demotiverer.

Har du det du trenger rundt deg for å oppnå ditt mål? Er det personer, ting, vaner, rutiner eller annet som hindrer deg fra målet ditt?

• Bruk denne kunnskapen om deg selv. Styrk din indre motivasjon og legg til rette for gode vaner og muligheter i hverdagen som støtter oppunder målet ditt.

Dette klarer du, tro på det!

Photo by Tirachard Kumtanom on Pexels.com

Photo by Kaboompics .com on Pexels.com

Photo by Pixabay on Pexels.com

Photo by Bich Tran on Pexels.com

Photo by Daniel Reche on Pexels.com

Halvparten av dagens 15-åringer er ikke tilstrekkelig fysisk aktiv.

Fysisk aktivitet er viktig for vekst og utvikling, det har positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Et fysisk aktivt liv forebygger en rekke sykdommer. Inaktivitet øker risikoen for fysiske og psykiske plager.

Hvordan får vi et aktivt liv?

• Tilgang på muligheter. Skog, vann, treningsapparater, idrettshaller, fotballbaner, lekeapparater, god tilgang offentlige transporter m.m.
• Hverdagsvaner. Ta trapp istedenfor heis. Sykle istedenfor å kjøre. Stå istedenfor å sitte. Avtale gåtur istedenfor møte på kontor. Rett og slett bytte ut inaktive vaner, med aktive.
• Inkludering. Pris på organiserte aktiviteter varierer. Det finns ressurser i både kommunal, statelig og frivillig sektor for å dekke utgifter til familier som ikke har råd til organisert aktivitet. Å spre denne kunnskapen og fjerne skammen om dårlig råd vil hjelpe barn som ønsker å delta. Det samme i familier med annet språk og kultur. Noen av disse familiene trenger mer informasjon og mulighet til å besøke aktiviteten for å se hva organisert aktivitet innebærer.
• Delta i gågrupper og organisert aktivitet. Fysisk aktivitet er morsomt i samspill med andre.
• Gode forbilder.
• Søndagsturer. God, gammeldags søndagstur i skogen med matpakke er en flott aktivitet for familien.
• Skolevei. Flere elever blir kjørt frem til skolen. Gåturen til skolen er en god måte for hjernen å våkne og gjøre seg klar for læring. Gåtur hjem fra skolen er en god måte for hjernen å slappe av og koble av etter læring.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Photo by Gratisography on Pexels.com

Faget kroppsøving skal ifølge Udir (Utdanningsdirektoratet) ha følgende formål:

«Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre.

Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening.

Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje trygg ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, svømmedyktigheit og friluftsliv.

Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.»

Samsvarer formålet med faget, med Utdanningsdirektoratet ønske om livslang rørsleglede?

Da kommer den store debatten; skal elevene ha karakter i faget?

Det er høyrere fravær og stryk i kroppsøvingsfaget enn i andre fag på videregående. Faget skal gi bevegelseglede, gode opplevelser, naturkunnskap, svømmeferdigheter osv. Motiveres elevene av karakterer for å oppnå dette eller er det demotiverende?

Photo by Pedro Figueras on Pexels.com

Kroppsøving er et subjektivt fag der egne opplevelser, erfaringer, meninger og forutsetninger danner grunnlaget for delaktigheten i timene. Lærerens rolle er sentral for å skape et trygt miljø med utfoldelse, variasjon, lek og utvikling.

Noen elever opplever at vurderingen er viktigere enn læringsutbytte, at læreren trenger grunnlag til å sette karakter og kroppsøvings-timene er preget av dette. I norske skoler har lærerne ulike vurderingsgrunnlag i kroppsøvingsfaget. Tar vurderingsgrunnlaget fokus vekk fra bevegelsesglede og mestring?

Drukner bevegelsesglede i kompetansemål, måloppnåelse og vurderinger?

Photo by Pixabay on Pexels.com