Adhd meg her, adhd meg der

Hvor mange ganger skal vi høre at adhd er grunn til at noen folk ikke vil stå i kø og tar seg til rette? Eller snakker hull i hodet på oss, gjerne innpust og utpust? Eller hva med alle gangene noe er glemt? For ikke å snakke om det å følge tiden. Er tiden til mennesker med adhd så mye viktigere enn andres tid?

Er det ikke på tide det blir satt krav til å ta seg sammen?

I dagens samfunn er det betydelig mer fokus på adhd enn tidligere. Det fortelles om blant influensere, det skrives om i media, vi utsettes for det i våre nettverket m.m. Det begynner å bli litt mye. Hva gjør at det er så mye fokus på det?

Adhd er et spennende forskningsfelt med mange nye oppdagelser de siste tiårene. Det å være hyperaktiv, impulsiv, følelsesladd og korttenkt er ikke resultat av dårlig intelligens, mangelfull læring eller fraværende oppdragelse. En del av dette er konkrete mentale funderinger som avviker fra det vi ser på som normalt. Som gjerne går i arv.

Det å lære av en feil ser vi som normalt. Vi forventer at opplevelsen, konsekvenser og ressonering gir erfaringen til å tenke seg om neste gang. Og her kommer problematikken inn. Mentalt fungerer ikke adhd på samme måte. Hjernen er konstruert litt annerledes slik at dette ikke skjer som vi forventer. Og da er det utrolig lett å si «skjerp deg». Det blir antatt å handle om vilje, din egen vilje til forandring. Og det er nok også grunn til vi hører mye om adhd. Det er en del forventninger og funderinger som er helt annerledes for de av oss med adhd diagnose.

Det finns alt for mange bøker, tidsskrifter, podcaster, lærebøker og artikler som skal fortelle deg alt du trenger å vite.

Ta det helt med ro.

Å møte et menneske med adhd er akkurat som å møte et menneske i rullestol. Det er fortsatt like helt, vakkert og godt. Personen fungerer mentalt på en annen måte, på lik linje som rullestolbruker beveger seg på en annen måte.

Om du ønsker litt enkle tips og triks rundt disse mentale fungeringene, har vi laget en kort oversikt over følelser. Kanskje det kan hjelpe deg eller en du kjenner?

Vi slenger på en om arbeidsminne også. Så kanskje det blir lettere for flere å huske det som ofte glemmes eller holde tiden, med hjelp av litt tilpasninger.

Psykisk helse

God helse henger sammen med kropp og sinn.

Fysisk aktivitet gir oss en rekke helsegevinster som bl.a. bedre søvn, mer konsentrasjon, lavere puls, forebygger sykdom, gir overskudd m.m.

Så hva gjør psykisk aktivitet?

Det hjelper oss med  hvordan vi oppfatter oss selv og andre, hvordan vi har det i hverdagen og hvordan vi takler utfordringer.

Men hvordan øker vi psykisk aktivitet som er godt for oss? Her er noen tips:

  • Bær ikke på tunge tanker alene
  • Snakk med en du stoler på, og søk hjelp i tide
  • Gjør noe godt for deg selv og andre, så ofte du kan
  • Øv deg på å sette ord på hvordan du har det
  • Bruk tid på det som gir mening for deg
  • Gi tid til de som betyr noe for deg
  • Vit at vanskelige dager er en viktig del av din utvikling
  • Pust med magen
  • Vær litt aktiv hver dag
  • En god natts søvn gjør de fleste dager lettere

Gode råd lånt fra Verdensdagen for psykisk helse.

Aktivt 2024!

Noen nyttårsforsett handler om trening eller komme i form. Dette betyr ikke nødvendigvis mange timer på et treningssenter eller finne løpeformen. Det finns mange andre aktiviteter å drive med!

Hva med å lære deg en ny aktivitet du kan gjøre på egenhånd? Sjekk ut Aktivitetsrådets instruksjonsfilmer med prøvekaninene! Har kan du lære stisykling, discgolf, skate, parkour og masse mer! Se mer her: Prøvekaniner.

Ellers tips til bevegelse med stillesittende hjemmekontor: Aktiv arbeidshverdag.

Starten av året er gjerne mørk store deler av dagen, men dette kan brukes til noe bra. F.eks tur til å se på stjerner eller tur ut med lommelykt.

Og om du virkelig vil ta fatt på vinterens former, er isbading gøyal og utfordrende aktivitet. Her om tips om du ønsker å prøve: Aktivitetsrådets tips isbading.

Det gjelder å finne hva du ønsker å drive med! For det skal være gøy å være aktiv 😀

Finn bevegelsesgleden i 2024 du og!

Tause sabotører

Fleste av oss har vært på møte der en eller flere er sterkt imot kommende tiltak. De protesterer, argumenterer og viser tydelig sin frustrasjon i plenum. Dette skaper debatt, irritasjon og uenigheter i gruppa.

Men hva med de tause? De som ikke skriker høyest eller tar ordet i plenum?

Rune Brenna, kognitiv terapaut, beskriver de tause sabotørene som:

«en gruppe individer, uavhengig eller samlet, som motsetter seg endringer på en passiv og subtil måte, uten å åpent uttrykke sine bekymringer eller argumentere mot endringene.»

Disse er til stor hinder for et godt arbeidsmiljø og personalets endringsvilje. Et viktig tiltak er å identifisere hvem i personalet dette er. De tause sabotørene er gjerne delt inn i de som ytrer:

Passiv motstand:
Engasjerer seg ikke i endringen.

Gå sakte aksjonen:
Drar ned tempo, følger ikke prosedyrer.

Konstant kritikk:
Kos med missnøye på pauserommet.

Spre rykter:
Endringen lykkes ikke, lager sannheter basert på løgner.

Unngår å ta ansvar:
Andre må ta deres oppgaver, skaper frustrasjon i personalet.

Laber interesse:
Viser gjennom holdning og kroppsspråk motstand og uenighet.

Felles for de alle er behovet for å bli sett. Som leder er det viktig å våge snakke med sine medarbeidere, også ved uenigheter. Å skape takhøyde, forståelse og vise respekt er med på å forebygge motstand og bidra til et godt arbeidsmiljø.

Lykke til!

Motstand mot endring

Mange av oss jobber på en arbeidsplass der endring, innovasjon og utvikling preger arbeidshverdagen. Budsjettkutt, bærekraftstiltak, omorganisering og digitalisering er noen av mange årsaker til dette. Et samfunn er stadig i utvikling, samme med arbeidsplasser. Så hvorfor er det motstand i personalet?

En av de viktigste årsakene er våre menneskelige reaksjoner. Dette kan være:

– Egeninteresse. Ansatte frykter effekten eller det ukjente.

– Misforståelser eller mangel på tillit.

– Forskjellige meninger/ oppfatninger.

– Lav toleranse til endringer eller tidligere dårlige erfaringer.

Og her kommer god ledelse inn. Vi må se menneskene, våge prate og stå stabilt i stormen. Gi rom for bekymringer, lytte til løsninger og validere følelsene som vekkes.

Noen gode huskeregler:

1. Involver de ansatte

2. God kommunikasjon

3. Klargjør forventninger, kommende tiltak og virkemidler som blir brukt.

Lykke til!