Idag er det verdensdagen for selvmordsforebygging. En dag som påvirker mange i samfunnet.

724 mennesker mistet livet til selvmord i 2024. Til sammenligning døde 90 personer i trafikken samme år.

Et selvmord påvirker opptil 135 mennesker i snitt. Det er potensielt over 97 000 mennesker i fjor. Men hvorfor bruker vi tid på markere en dag i året? Burde vi ikke heller jobbe for å kreve flere tjenester innen psykisk helse, mer ressurser i skolen, økt antall terapi timer og mer tilgang på hjelp?

Verdensdagen er en viktig dag for å minne oss om hverandre. Det å se hverandre, snakke sammen og skape fellesskap er en av de sterkeste tiltakene vårt samfunn kan bidra med.  Ensomhet er et større problem, selv med jobb og venner kan ensomheten ta over. Det påvirker negativt vår fysiske og psykiske helse.

Tørr å se andre.

Tørr å spørre hvordan de har det.

Tørr å prate om livet.

Det er sammen vi forebygger, blir et felleskap og viser omsorg. Det høres lett ut, og er egentlig det. Det koster et hei og et smil. Resten kommer av seg selv.

Hvor mange ganger skal vi høre at adhd er grunn til at noen folk ikke vil stå i kø og tar seg til rette? Eller snakker hull i hodet på oss, gjerne innpust og utpust? Eller hva med alle gangene noe er glemt? For ikke å snakke om det å følge tiden. Er tiden til mennesker med adhd så mye viktigere enn andres tid?

Er det ikke på tide det blir satt krav til å ta seg sammen?

I dagens samfunn er det betydelig mer fokus på adhd enn tidligere. Det fortelles om blant influensere, det skrives om i media, vi utsettes for det i våre nettverket m.m. Det begynner å bli litt mye. Hva gjør at det er så mye fokus på det?

Adhd er et spennende forskningsfelt med mange nye oppdagelser de siste tiårene. Det å være hyperaktiv, impulsiv, følelsesladd og korttenkt er ikke resultat av dårlig intelligens, mangelfull læring eller fraværende oppdragelse. En del av dette er konkrete mentale funderinger som avviker fra det vi ser på som normalt. Som gjerne går i arv.

Det å lære av en feil ser vi som normalt. Vi forventer at opplevelsen, konsekvenser og ressonering gir erfaringen til å tenke seg om neste gang. Og her kommer problematikken inn. Mentalt fungerer ikke adhd på samme måte. Hjernen er konstruert litt annerledes slik at dette ikke skjer som vi forventer. Og da er det utrolig lett å si «skjerp deg». Det blir antatt å handle om vilje, din egen vilje til forandring. Og det er nok også grunn til vi hører mye om adhd. Det er en del forventninger og funderinger som er helt annerledes for de av oss med adhd diagnose.

Det finns alt for mange bøker, tidsskrifter, podcaster, lærebøker og artikler som skal fortelle deg alt du trenger å vite.

Ta det helt med ro.

Å møte et menneske med adhd er akkurat som å møte et menneske i rullestol. Det er fortsatt like helt, vakkert og godt. Personen fungerer mentalt på en annen måte, på lik linje som rullestolbruker beveger seg på en annen måte.

Om du ønsker litt enkle tips og triks rundt disse mentale fungeringene, har vi laget en kort oversikt over følelser. Kanskje det kan hjelpe deg eller en du kjenner?

Vi slenger på en om arbeidsminne også. Så kanskje det blir lettere for flere å huske det som ofte glemmes eller holde tiden, med hjelp av litt tilpasninger.