Kroppsøving, fjerne karakterer?

desember 4, 2018desember 4, 2018Legg igjen en kommentar

Photo by Gratisography on Pexels.com

Faget kroppsøving skal ifølge Udir (Utdanningsdirektoratet) ha følgende formål:

«Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre.

Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening.

Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje trygg ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, svømmedyktigheit og friluftsliv.

Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.»

Samsvarer formålet med faget, med Utdanningsdirektoratet ønske om livslang rørsleglede?

Da kommer den store debatten; skal elevene ha karakter i faget?

Det er høyrere fravær og stryk i kroppsøvingsfaget enn i andre fag på videregående. Faget skal gi bevegelseglede, gode opplevelser, naturkunnskap, svømmeferdigheter osv. Motiveres elevene av karakterer for å oppnå dette eller er det demotiverende?

close up composition conceptual creativity

Photo by Pedro Figueras on Pexels.com

Kroppsøving er et subjektivt fag der egne opplevelser, erfaringer, meninger og forutsetninger danner grunnlaget for delaktigheten i timene. Lærerens rolle er sentral for å skape et trygt miljø med utfoldelse, variasjon, lek og utvikling.

Noen elever opplever at vurderingen er viktigere enn læringsutbytte, at læreren trenger grunnlag til å sette karakter og kroppsøvings-timene er preget av dette. I norske skoler har lærerne ulike vurderingsgrunnlag i kroppsøvingsfaget. Tar vurderingsgrunnlaget fokus vekk fra bevegelsesglede og mestring?

Drukner bevegelsesglede i kompetansemål, måloppnåelse og vurderinger?

Photo by Pixabay on Pexels.com

Ungdom og fysisk aktivitet

oktober 2, 2018Legg igjen en kommentar

Nytt prosjekt endelig i planfasen 💪🙏
Vi ønsker å jobbe med ungdom som ikke er fysisk aktive. Ungdom som opplever lite glede i trening eller utenforskap i idretten.
Har du tips til noen som kjenner seg igjen i dette, kontakt oss på mail 😉

Tadetmedstorm@outlook.com

images

Å bli aktiv er ikke så lett!

juli 31, 2018september 11, 2025Legg igjen en kommentar

«Du trenger å begynne å trene».

«Du må spise sunnere».

«Du trenger å bli mer aktiv».

Hørt det før? Det er lett å si og sikkert lett å høre også. Men det er ikke så lett å gjennomføre. Å starte å trene, endre kosthold eller endre livsstil krever mye av oss som mennesker. Vi er, og blir, vanedyr. Vi må derfor endre vanene. Og det tar tid.

Photo by Tirachard Kumtanom on Pexels.com

Den transteoretiske modellen er en stadiemodell som viser stadiene for endring. Modellen forklarer de mentale prosessene som mennesker gjennomgår når de ønsker å endre en atferd og skape seg nye vaner. Modellen ble utviklet av psykologene James Prochaska og Carlo DiClemento på 1980-tallet, men er fortsatt relevant idag.

Det er fem stadier. Det er helt vanlig å bevege seg fram og tilbake i de ulike stadiene. Du trenger noen ganger også flere forsøk før en vane er igang. (minner om at å misslykkes er en del av livet, det er helt normalt. Det å prøve videre er hva som gjør oss sterkere)

Prekontemplering/Føroverveielsesfasen:

Personen har ingen intensjon om å endre problematferden den nærmeste tiden. Noen ganger kan personer på dette stadiet søke hjelp, men det er som oftest kun hvis de blir presset av personer rundt seg.
Kontemplering/Overveielsesfasen:

På dette stadiet er personen klar over at han/hun har et problem, og vurderer å endre atferden. Det tas imidlertid ingen klare avgjørelser og foretas heller ingen planlegging på dette stadiet. Mange forblir på dette stadiet i flere år, for eksempel røykere som vet de bør slutte, men som ikke bestemmer seg for å gjøre noe med det. I denne fasen veier man det negative mot det positive, og forsøker å finne positive aspekter ved problematferden for å unngå å endre atferd.
Forberedelse/Forbredelsesfasen:

Personen har nå bestemt seg for å endre atferden, men har ennå ikke begynt. Noen personer utsetter det pga. tidligere mislykket erfaring. På dette stadiet fokuseres det på planleggingen – når, hvor og hvordan.
Handling/Handlingsfasen:

Her gjøres det en aktiv innsats for å endre atferden. Dette er den mest kritiske fasen da det kreves mye tid og energi å endre en atferd, i tillegg til å forandre livsstil og fjerne eksterne momenter fra miljøet rundt seg som assosierers med den negative atferden.
Opprettholdelse/Vedlikeholdsfasen:

Det siste stadiet fokuserer på å konsolidere endringen og unngå tilbakefall. Når en person gjennom handlingsfasen i 6 måneder regner man med at personen er i opprettholdelsesstadiet. Dette stadiet kan gjerne vare livet ut.

Photo by Shamia Casiano on Pexels.com

Neste gang noen sier til deg at du trenger å starte å trene eller endre kostholdet ditt, så vis dem dette. Det er faktisk ikke så lett å bare begynne. Det krever en endring i vaner. Kanskje de heller skal bidra til å skape endringen enn å si det til deg?

Utenforskap, hva kan vi gjøre?

juni 17, 2018juni 17, 2018Legg igjen en kommentar

Photo by Lukas Rychvalsky on Pexels.com

Utenforskap defineres som det å stå på utsiden av fellesskapet. Det kan være utenfor arbeidslivet / skole. Det kan handle om å ikke ha et sosialt nettverk eller opplevelsen av å være alene. Utenforskap kan treffe mange steder og av mange grunner.

Utenforskap har alvorlige konsekvenser både for individet og samfunnet. Individets opplevelse av å ikke høre til påvirker både fysisk og psykisk. Det kan føre til/fortsterke depresjon, angst, lavt selvbilde m.m. Det koster også samfunnet dyrt. Å stå f.eks. utenfor arbeidslivet gir samfunnet mindre arbeidskraft og økte sosiale utgifter.

Men hvordan får vi bort dette?

Årsaker til utenforskap er kompleks og noen ganger er det vanskelig å se hva som årsaker utenforskap eller hva som er konsekvensen av utenforskap. Mennesker med rusproblem kan ha rusproblem som en følge av utenforskap eller de opplever utenforskap som følge av sitt rusproblem.

Det er noen grupper som er mer utsatt for utenforskap. Mennesker med fattigdomsproblematikk, rusutfordringer eller som er utsatt for omsorgsssvikt står i større fare for å ikke høre til i fellesskapet. Også mennesker med handikapp eller ulike diagnoser.

Hva kan vi gjøre?

Det er klart samfunnet kan bli bedre på dette! Og det ønsker vi å gjøre noe med.

Har du tanker, ideer, erfaringer eller kommentarer til dette? Send oss en mail på tadetmedstorm@outlook.com og hjelp oss å forebygge utenforskap.

Væsketap og trening

juni 15, 2018juni 15, 2018Legg igjen en kommentar

Det er flere mekanismer som kan føre til nedsatt prestasjon pga dehydrering. I tillegg til forstyrrelse i væske- og saltbalansen vil dehydrering gi økt risiko for overoppheting og heteslag. Tap av væske under trening og konkurranser er individuelt og avhenger av flere forhold: Kroppsstørrelsen, kroppssammensetning, fysisk form, klimatiske forhold, aktivitetens intensitet og varighet.

Det er 3 gode grunner for å innta riktig mengde og type drikke før, under og etter trening og konkurranser

1) Unngå redusert prestasjonsevne underveis på trening eller i konkurranser

Hvis væsketapet blir større enn 2-3 % av kroppsvekten din vil dette kunne redusere

prestasjonsevnen og øke belastningen på kroppen, spesielt i varmt klima

2) Unngå redusert restitusjonsevne. Hvis væsketilførselen etter trening blir mangelfull vil dette kunne forsinke restitusjonen

3) Unngå helseskade. Hvis væsketapet blir ekstra stort (>6-8% av kroppsvekten) og kroppen utsettes for sterk varme kan dette føre til fysiologiske forstyrrelser som kan få følger for helsen.

Hensikten med å drikke under trening/konkurranser er ikke nødvendigvis å erstatte all væske du forbruker underveis, men å unngå at væsketapet blir større enn 2-3 % av kroppsvekten. For personer på 50-60 kg tilsvarer dette et væsketap på 1-1,5L og for en person på 70-80kg tilsvarer dette 1,5-2L.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Væskeinntak før trening/konkurranser

Det er viktig at du har god væskebalanse før du starter, men du skal ikke overhydrere deg og spesielt ikke på vann. Litt saltholdig drikke /sportsdrikke hjelper kroppen til å holde på væsken du inntar og skape en viss tørste for drikke underveis i treningen. Drikke gjerne 0,2-0,3L ca 15 min før start. Hvis du skal trene/ konkurrere mer enn 1,5 time, bør dette være fra en sportsdrikke eller en drikk som inneholde noen sukkerstoffer. Unngå større mengder med vanndrivende drikke som kaffe, te og cola.

Væskeinntak under trening/konkurranser

En times intens trening eller konkurranse vil sjelden føre til mer enn 1-1,5L væsketap som altså tilsvarer 2% av kroppsvekten for utøvere mellom 50-75kg. Det er derfor lite sannsynlig at prestasjonsevnen din påvirkes negativt før du har trent en time. Men hvis du skal holde på i mer enn 1,5 time bør du starte drikkingen i god tid før det har gått en time fordi det tar 15-20 min fra du har drukket til at denne væsken gjør nytte for seg i blodsirkulasjonen og i musklene.

Under lengre treningsøkter og konkurranser bør du drikke med 15-20 min mellomrom og innta ca 0,7-1,0L pr time allerede fra første time.

Væskeinntak etter trening/konkurranser

Målet med væskeerstatning er å tilføre kroppen raskest mulig det den har tapt gjennom treningsøkta eller konkurransen. Men fordi det er et økt væskebehov også i restitusjonstimene etter trening (stoffskiftet er fortsatt forhøyet) så må man også ta dette med i ”væskeregnskapet”. Gjennom de første 3 restitusjonstimene bør du derfor erstatte det du tapte under trening/konkurranse (f. eks 2L), pluss 50% av dette tapet (=1L) for å dekke inn det økte behovet etter trening. Totalt væskeerstatning for både trening og restitusjonsperioden blir da på ca 150% av den mengden man tapte under trening. Ta en sjekk på fargen og mengden av morgenurinen for å sjekke hvor god du har vært med væskeerstatning dagen før (rikelig mengde med lys urin er bra).