Fleste av oss har vært på møte der en eller flere er sterkt imot kommende tiltak. De protesterer, argumenterer og viser tydelig sin frustrasjon i plenum. Dette skaper debatt, irritasjon og uenigheter i gruppa.
Men hva med de tause? De som ikke skriker høyest eller tar ordet i plenum?
Rune Brenna, kognitiv terapaut, beskriver de tause sabotørene som:
–«en gruppe individer, uavhengig eller samlet, som motsetter seg endringer på en passiv og subtil måte, uten å åpent uttrykke sine bekymringer eller argumentere mot endringene.»
Disse er til stor hinder for et godt arbeidsmiljø og personalets endringsvilje. Et viktig tiltak er å identifisere hvem i personalet dette er. De tause sabotørene er gjerne delt inn i de som ytrer:
Passiv motstand:
Engasjerer seg ikke i endringen.
Gå sakte aksjonen:
Drar ned tempo, følger ikke prosedyrer.
Konstant kritikk:
Kos med missnøye på pauserommet.
Spre rykter:
Endringen lykkes ikke, lager sannheter basert på løgner.
Unngår å ta ansvar:
Andre må ta deres oppgaver, skaper frustrasjon i personalet.
Laber interesse:
Viser gjennom holdning og kroppsspråk motstand og uenighet.
Felles for de alle er behovet for å bli sett. Som leder er det viktig å våge snakke med sine medarbeidere, også ved uenigheter. Å skape takhøyde, forståelse og vise respekt er med på å forebygge motstand og bidra til et godt arbeidsmiljø.
Lykke til!
